Kurv
0
kr 0,00
Rudlends-Vedvatn
29. september 2025
Helt nord i Hægebostad ligger Rudlends-Vedvatn som en grønn furuoase omgitt karrig høyfjell.
Det hadde lenge vært kalt, men snøen hadde enda ikke meldt sin ankomst.
Drømmen var å våkne opp til årets første dag i vårt sørligste villmarksområde på fastlandet. Det hadde lenge vært kalt, men snøen hadde ikke meldt sin ankomst enda. Men alt dette skulle endre seg i løpet av de neste dagene.
Varighet
3-4 dager
Avstand
Ca 50 km
Overnatting
Telt
Retning
Nord fra Eiken og så østover mot Kyrkjebygd
Terreng
Grusvei og ulendt terreng i skog og høyfjell
Nivå
Viderekommen+
Soloppgang ved Kråkestøl
Turen oppsumert
Agder var på 1900-tallet preget av store områder med sammenhengende urørt natur. Nå er det kun bruddstykker igjen
Fakta
- Buss
- Området er km2
Målet er å besøke alle de tolv opprinnelige villmarksområdene i Agder. Et nytt område for hver av månedene i 2026 og oppleve villmarken gjennom skiftende årstider
Rutebeskrivelse
① Fra Finse og nordover inn i Hallingskarvet nasjonalpark, over Finseelvi mot Klemsbu. ② Videre i høyfjellsterreng over 1600 høydemeter ned mot Såtedalen, Omnsvatnet og ut til Geiterygghytta. ③ Følger grusvei et lite stykke før DNT sti opp mot stikrysset til Steinbergdalshytta og retning Kongshelleren. ④ Videre vestover i høyfjellet ned i dalen mot Iungdalshytta og opp bratt til Julsennvatnet. ⑤ Fjellgården Skålen Hestebotn Langebottfjellet krysse Rv52 forbi Bjøberg. ⑥ Bulidalen opp Råskardet spektakulær nedstigning til i Grønndalen til Fjellgården Kljåen. ⑦ Bratt opp igjen i Nevreskardet langs fjellvannene av stien forbi Belgen til grusveien ved Grovstølen. ⑧ Så ned til Vang.
02 februar Reinsstøyl
Vest av Hovden
Våre turforslag er til for å inspirere. Last ned GPX-spor og følg ruta vi har gått. Men husk at dette gjøres på eget ansvar. Du må selv vurdere terrenget. Omgivelsene kan ha endret seg siden vi gikk ruten. Vi kan f.eks ha gått over snø eller is, som nå er borte.
① Eiken til Kråkestøl
Bussen til togstasjonen var i rute, men det var værre med toget. Heldigvis
Vi tar farvell med Finse Stasjon og de få bare flekkene.
Det forsinkede toget ikke bare negative konsekvenser. snartemo stasjon. Fikk oppleve det nydelige vinterlyse på vei in i fjellet.
i tillegg til å besøke villmarksområder, var også xx å oppleve de ulike årstidene og hvordan xx skifter gjennom de ulike månedene.
Gløtt av sol med Store Finsenuten i bakgrunnen.
Stjernebildet karlsvogna viste tydelig alt kursen fortsatt var rett nordover etter hver som mørket senket seg i xxdalen. selv sola hadde gått ned, var det enkelt å navigere seg framover i terrenget. grusveien skulle følges rett fram oppover i dalen, med noen få kryss hvor man måtte velge retning.
Stjernebildet karlsvogna viste tydelig alt kursen fortsatt var rett nordover etter hver som mørket senket seg i xxdalen. selv sola hadde gått ned, var det enkelt å navigere seg framover i terrenget. grusveien skulle følges rett fram oppover i dalen, med noen få kryss hvor man måtte velge retning.
Magne fyller vann i Finseelvi, som forøvrig viste seg svært lett å krysse på grunn av solide snøbroer.
Selv om veien stoppet på kartet, fortsatte nen innover mot villmarken. Var noen i ferd med å spise enda litt mer av det siste som er igjen? Selv om det var mørkt, gjorde månelyset og den lyse sanden det lett å finne fram. Og så, i det dukle lyset kom forklaring på den nye veien. En gravemaskin!
② Kråkestøl til Rudlends-Vedvatn
På den andre dagen var høyfjellet roligere enn den stormfulle natten. Snøen lå pisket fast på østveggen til bua, men minusgradene ga oss også et godt skarelag.
På vei fra Klemsbu mot Geiterygghytta.
Dagen startet med varm frokost bestående av havregrøt, solbærtoddi og kaffe, Vann hadde vi hentet kvelden før, og det var godt. For nå var alt fryst er oppe i fjellet. Vi kunne selvsagt ha tint snø, men vi hadde egentlig ikke planlagt med dette i gassbudsjettet.
Midt under frokosten hørte vi noen stemmer. Det var rart tenkte vi. Hvem er her oppe på høyfjellet så tidlig en morgen? Ut av grålysningen kom et ungt fransk par i bomullsgensere, lave sko og poncho. De skulle gå fra Finse og ned Auralandsdalen, men hadde heller ikke forventet snømengder av dette slaget.
Godt avblåst og synlige varder i høyden, men fortsatt mye snø i lesidene.
Selv om det var godt med snø, var det avblåst på toppene og vardene godt synlig. Navigeringen var heller ikke den største utfordringen, for ruten ned dalen til Geiterygghytta sier på mange måter seg selv.
Snøen som manglet på toppene, viste seg å ha lagt seg i de bratte partiene ned mot Omnsvatnet, for her lå snøen metertykk. For første gang ga snøen oss noen utfordringer. Hvordan skulle dette gå?
Nesten framme ved Geiterygghytta
Nede i dalen hadde snøsmeltingen heldigvis kommet noe lenger. Selv om det fortsatt var kaldt, var det nå flere bare flekker og stien kom endelig til syne da vi nærmt oss kanten av nasjonalparkgrensen..
Vi hadde også i dag planlagt med en rolig dag med ikke så mange kilometer for beina. Så da vi nådde fram til Geiterygghytta tidlig på formiddagen, satt vi like godt opp teltet her.
Hytta hadde ikke åpnet for sesongen, men i kjelleren bodde det en stor familie med kaniner. De ventet nok også med glede på litt varmere dager. For nå vekslet det mellom snøbyger og sol. Men de få gløttene av sol varmet skikkelig godt. Og teltet, som var vått fra første natt, tørket opp i løpet av noen timer.
③ Rudlends-Vedvatn til Kyrkjebygd
Våknet til opp Vedvassdalen
Kryssing av vannsystem etter stikrysset mot Steinbergdalshytta, i Råsdalen
Planen for dagen
VIste seg at det gikk raskt over vannene
En forferdelig uvær på vei inn
Valge å
Veiviser ned mot Steinbergdalshytta.
På vei opp skaret nord-øst for der pyramideformede fjellet Bolhovd (1507) begynte snøen igjenn i ta seg opp, men også her var den tettpakket og lett å gå på. Så nå det etter hvert flatet ut, så trodde vi ikke det var så mye snø, før vi møtte på veiviseren ned mot Steinbergdalshytta
Kongshellernuten (1598) og Langvassnuten (1622) skapte en slags portal som vi passerte gjennom, og der åpenbarte Kongshelleren. seg.
DNT Kongshelleren.
Dag tre er dagen for klassisk viddeterreng. Man må riktignok først jobbe seg opp noen hundre meter fra
