Falketinden - Normalveien

Falketind byr på en lang anmarsj, utfordrende terreng, raskt skiftende vær og mulighet for å krysse isbre. Det gjør nok at flere nøler med å bestige denne ikoniske toppen.

Kort oppsummert

Falketind ligger i det sør-vestlige hjørnet av Jotunheimen. Tyinholmen eller Fondsbu er et godt utgangspunkt for overnatting før turen. Normalveien til Falketind er ganske tung, så du må vite hva du begir deg ut på. Med start på rundt 1200 moh blir det ganske mange høydemeter til toppen. Det er grov steinur, løsmasser, snø og litt skummel klyving. Men blir det fint vær, er dette en av turene du kommer til å huske for resten av livet. Men husk at det er vinterens snøfall og været som bestemmer på Falketind.

Du kan kjøre inn til bommen før kraftstasjonen. I starten, inn Morka-Koldedalen, er det grei sti med kun noen bekkekryssinger som hinder. Det er først når du skal passere vann 1291 at utfordringene starter. Langs vannet er det litt kupert, men det er snøfonna som ofte ligger ned mot vannet, som kan være litt vanskelig å forsere. Langs Andrevatnet er det noe grov steinur. Se også opp for steinsprang her.

Dagens andre utfordring kommer når man skal opp bekken fra Stølnosbreen. Ruta går langs venstre side (vest av bekken). Her er det partier med litt tyngre klyving som noen kanskje vil oppleve som skummelt. Bekken følges så nordover over et litt flatere parti. Inne i selve "gryta" går ruten rett østover opp langs løsmassene etter brefallet. Finner du ei snørenne, er det et godt tidspunkt for å ta på stegjern hvis du har.

Ferden videre er avhengig av om du har utstyr for å krysse bre eller ikke. Skal du gå klar av breen, må du holde deg godt på sørsiden av breen. Her kan det være utfordringer med mye snø eller løsmasser. Kryssing av breen er en relativ grei sak. Helt i vest av breen er det noen langsgående sprekker som man bør være obs på. Mot toppen, i den østlige delen av breen, er det noen tverrgående sprekker. Siste del av turen mot toppen byr på lett klyving med storslagen utsikt mot nord-øst av Jotunheimen.

Turidéen

Nok en gang var det onkel Kjell som hadde turforslaget. Han husket det som en relativ lett tur på 7-8 timer. Det skulle vise seg å bli betydelig lenger tur.

Til startpunktet

Ved Tyinholmen høyfjellstue tar du til venstre inn langs grusveien mot Koldedalsvatnet. Her vil du etter hvert møte en bom før kryssing av elva som renner ned fra Uradalsvatnet. Det er ikke mange parkeringsplasser her, så det beste er hvis noen kan slippe deg av og hente deg igjen. Grusveien kan følges til endes ved bua til kraftstasjonen.

Inn Morka-koldedalen

Etter kraftstasjonen går det til dels merket sti vestover inn dalen. Dette er turens enkleste parti. Vann 1291 skal passeres på den nordlige siden. Her er det først litt kupert. Så kommer snøfonna som på spektakulær måte ligger ned mot vannet. Tid på året og mengden snø i fjellet avgjør hvor stor utfordring denne fonna er. Du må krysse den, gå i overkant eller kanskje snu.

Etter snøfonna er passert fortsetter turen mot Andrevatnet. Også dette skal passeres på nordsiden. Her er det mulig å finne sti og varder. Underlaget varierer fra løsmasser til grov steinur. Vær oppmerksom på et det normalt går en del steinsprang ned mot Andrevatnet. Så dette er ikke plassen for lange pauser. Bruk gjerne hjelm hvis du har med.

Opp til breen

Fra Andrevatnet går ruten opp på vestsiden av bekken. Her kommer det et parti som kan være litt utfordrende. Det er litt hard klyving enkelte av plassene. Noen vil kanskje synes det er skummelt her. Hvis det er fukting her, kan dette også være en plass dere må snu. Tau kan være et alternativ, men det er ikke mange plasser å sette naturlige sikringer.

På toppen av bekken flater det ut. Her går bekken inn i det gamle brefallet. Kun løsmasser ligger nå igjen. Området er formet som en "gryte" med høye kanter på sidene. Vi fant heldigvis en snørenne vi kunne bruke for å unngå å gå i løsmassene. Det var faktisk så mye snø at vi hadde stegjernene på helt til den siste klyvingen før toppen.

Mot toppen

Når du har passert det gamle brefallet flater det noe ut. Det er fortsatt mange høydemeter som skal tas, men det går nå "bare" slakt oppover. Det er fortsatt godt med drikkevann langs de mange bekkene så dette er et område som passer god for en siste pause før toppen. Er du heldig, kan du gå i snøen sør for breen. Men vær forsiktig. Det kan være vanskelig å vite hva som er bre eller bare snø. Det er også fort gjort å tråkke igjennom snøen og ned på løsmassene.

Etter breen er det i utgangspunktet to ruter. Du kan enten gå mot nordeggen og klyve denne mot toppen. Eller så er det mulig å gå opp vesteggen. Vi gikk opp nordeggen uten problemer. Hvordan vesteggen er, vet jeg ikke. Men vi så det lå en del snø i forkant av denne.

Toppen 2067 meter

Toppen er like spektakulær som mange av de andre 2000-meterstoppene i Jotunheimen. Innta matpakken til fantastisk utsikt og raskt skiftende vær. Vi var relativt heldige med været og hadde en pause på rundt 20 minutter. Men ikke bli for lenge, husk at du har en lang vei hjem og været endrer seg raskt her oppe. Det kan spesielt legge seg tåke over breen som gir dårlig sikt.

Veien ned

Veien ned byr egentlig på de samme utfordringene som veien opp. Vi tok en ekstra sløyfe over blåisen siden vi hadde med sikringsutstyr. Det anbefales på det sterkeste hvis dere har tid.