Mjølkedalstinden
Midt i Jotunheimens rike stikker toppen opp som en sylskarp kniv. Men ikke la deg skremme av fjellets form, for dette er en tur som de fleste klarer.
Kort oppsummert
2138 moh | 6 km | 4 timer | Startpunkt: Olavsbu | Merket med Varder | Viderekommen
Hvis du først befinner deg i området rundt Olavsbu i Jotunheimen, da
burde du unne deg en tur opp på denne toppen. Den er enklere og ikke så
bratt som det ser ut som. Det blir noe klyving og kanskje ett punkt som
kan oppleves som luftig. For nybegynnere på slike topper, kan den
oppleves som litt skummel. Det er for det meste i starten av turen det
er drikkevann.
Fra Olavsbu krysser du broen rett nedenfor hytten og følger stien et lite stykke. Så går du av stien og sikter deg inn på ryggen som går opp mot høyde 1808. Du skal ikke helt opp på denne toppen og kan heller krysse restene av isbreen som ligger under. Det er greit å få litt avkobling fra steinura. Over snøen kan du begynne å se etter varder. Det er ikke så veldig mange av dem, for ruten gir seg selv opp langs eggen. Det er for det meste behov for klyving i starten. Så følger det gode pausetopper oppover. Etter flere topper, ser du endelig det som må være stortoppen.
Turidéen
På vei til Olavsbu oppdaget vi dette fantastiske fjellet. Umiddelbart begynte tankene å spinne. Er det mulig å gå opp der?
Til startpunkt
Starten på denne turen er i midtre del av Jotunheimen. Den passer som en perfekt dagstur ut fra Olavsbu. Olavsbu er å regne som et trafikkryss i Jotunheimen. Her er det gode adkomstmuligheter fra Fondsbu i sør, Skogadalsbøen i vest, Leirvassbu i Nord og Gjendebu i Vest. Uavhengig av hvilken side du starter i fra, så kan det bli i meste laget for de fleste å gå toppen samme dagen som man går inn. Et alternativ er å gå over toppen på vei til Fondsbu.
Fra Olavsbu krysser du elva og følger DNT-stien nord-vest et lite stykke. Sist vi var det var det ikke en tydelig avstikker opp mot toppen, så du må bare ta av og sikte mot høyde 1808 når du føler for det. Det er også et lite våtmarksområde med smeltevann bra breen.
Veien opp
I starten er det ur med noen grove partier. Det er noen høydemeter som skal forseres, men partiet er relativt lettgått for de som er vant med å ferdes i Jotunheimen. Det er ikke behov for å gå opp på fjellryggen som leder opp mot høyde 1808. Det holder å gå litt opp i siden. Hovedhensikten er å unngå å komme bort til det mer ulendte terrenget som følger bekken ned fra breen. Du vil da ha bekken på venstrehånd og høydedraget på høyre hånd.
Når du passerer 1700 meter, vil det flate ut noe og du vil etter hvert se isbreen. Hvis det ligger snø igjen fra vinteren, så er det en kjærkommen avkobling fra steinrøysa. Etter at snøen er passert, starter etter hvert klyvingen i grov ur. Her er det varder som viser vei. Disse kan imidlertid være litt vanskelig å oppdage. Det er også mulig på enkelte partier å se der stien er slitt ned. Etter klyvingen skal du følge den vakre og spektakulære ryggen opp til toppen.
