Breifonn fra Finnabuvatnet

Her har du mulighet til å besøke Norges sydligste isbre før den forsvinner. Veien opp gir deg samtidig nydelig utsikt utover høyfjellet i sør-vest Norge, hvis ikke tåka kommer da. 

Kort oppsummert

12 km | 5-6 timer | 1580 moh | Start og slutt: Finnabuvatnet | varder | Viderekommen

Det er nydelig terreng opp det bratteste partiet.
Det er nydelig terreng opp det bratteste partiet.


Det finnes flere alternative ruter opp til Breifonn. Vi kjørte anleggsveien fra Nesflaten opp til demningen ved Finnabuvatnet. Her starter du på 880 moh, noe som gir rundt 700 høydemeter med stigning før du når isbreen. Når demningen er passert starter stigning, som er på sitt bratteste fra 1,5 til 2,2 km på turen. Etter dette flater det mer ut, men det er fortsatt mange småkuperte stigninger.

Det er varder helt opp, men på de bratteste områdene er noen trolig tatt av snøen. Vardene kan også være vanskelig å finne i tåka. Isbreen krymper for hvert år som går, men det er fortsatt mulig å finne blåis. Snømengden i fjellet avgjør også hvor lett det er å finne isen. Skal du overnatte i området, er hyttene Nils Bjarne Vold på Vikane hyttetun et godt alternativ.

Stigningen opp til Breifonn sett mot nord-vest. Kilde Alltrails.com.
Stigningen opp til Breifonn sett mot nord-vest. Kilde Alltrails.com.

Turidéen

Familiens årlige fjelltur skulle legges til et område litt nærmere Kristiansand. Dermed ble en "ekspedisjon" til Norges sydligste isbre en realitet.

Stigningen opp til isbreen

I veikrysset ved Store kvannemo starter stien mot toppen. Det er vel egentlig mer et dyretråkk enn en sti, for det er ikke så mange som går her. Når demningen er passert begynner vardene å dukke opp. Enkelte av vardene er ganske små, så det anbefales å ha med ruten på GPS eller telefon. (GPX-spor for nedlastning finner du lenger ned på siden).

Stigningen opp er relativ bratt. Dette gjelder spesielt opp det siste skaret før det flater ut. Heldigvis er det godt med vegetasjon som gir stabilt fotfeste. Vardene i det bratteste partiet er nok tatt av snøen på vinteren, så her må du bare velge den ruten du føler er best. Men husk at du må opp skaret til vann 1371 for å finne riktig vei.

Etter skaret flater det mere ut. Det er fortsatt noen høydemeter igjen, men nå blir det mer variert og småkupert. Husk at det kan være mye skiftende vær i dette område. Selv om vi tok turen i slutten av juli, var det fortsatt godt med snø i fjellet. Temperaturen på toppen var heller ikke mer enn et par grader.

Flaten på toppen

Etter hvert som du nærmer deg isbreen, så flater terrenget ut. Er det fint vær har du nydelig utsikt i dette område. Du går nemlig opp på et 1600-hundremeters platå med noen av Rogalands høyeste topper. Isbreen Breifonn har delt seg opp i flere mindre deler. Det er nok størst sjans for å finne isbreen på det høyeste punktet og ned mot vannet Breifonntjørna.

Oppe på flaten sank temperaturen, nedbøren økte og tåken ga ikke mer enn noen hundre meters sikt. Mange ville nok ha vurdert å snu på dette tidspunktet. Vi var imidlertid godt utrustet og hadde god oversikt over ruta med både papirkart, kompass og ruta på GPS. I tillegg hadde vi satellittkommunikasjon, da det ikke er dekning i fjellet.

Nedstigningen

Nedstigningen byr ikke på de største utfordringene. Det kan være litt glatt og noen løsmasser enkelte steder. Hvis det er mye vann i fjellet, kan enkelte av bekkene bli litt vanskelig å krysse.

Vi gikk ned samme vei, men det er også mulighet å gå over fjellet og gå ned til veien i Blåbergdalen. Her kan du bli hentet eller ha parkert bil nummer to.