Fire muligheter for drikkevann

Vinterstid trengs like mye drikkevann som på sommeren. men det er ikke bare å fylle flaska i bekken. Her er fire måter for å dekke vannbehovet.

På de fleste turer bør man starte med full vannflaske. Vinterstid har man gjerne termos og en ekstra vannflaske i tillegg. Hvis overnattingen skjer på hytte, er det få utfordringer. Men er det netter i telt, må man ha en plan for drikkevann. Dette blir viktigere jo lengre turen varer.

Fire kilder til drikkevann:

1. Åpne vannkilder

2. Grav etter overvann

3. Hugg hull i isen

4. Smelt snø

Les mer om drikkevann i barmarkssesongen.

1. Åpne vannkilder

Åpne vannkilder krever minst arbeid, men de finnes ofte bare i lavlandet.

Vannet følger minste motstands vei. Vinterstid er det normalt mest effektivt å planlegge ruten langs de frosne vannsystemene. Her kan det være åpne vannkilder, men det er avhengig av temperatur, vannmengde og styrke på strømmen. Dette gjør at det også er mulig å finne åpne kilder godt over 1000 høydemeter.

Når man passerer åpent vann, bør man alltid stoppe å drikke godt og så fylle vannflasken. Man vet ikke når neste mulighet byr seg. Hvis det er mulig, bør leiren legges ved åpent vann slik at det er lett tilgjengelig. Akkurat slik som man gjør om sommeren.

NB! Unngå å gå ned til åpne vann for å fylle drikkevann. Her kan isen være utrygg og det kan være svært vanskelig å komme seg opp igjen hvis man skulle gå igjennom isen eller falle uti.

2. Grav etter overvann

Graving etter overvann krever også lite arbeid og gir deg din egen brønn.

Overvann kan finnes over isen på islagte vann. Mengden varierer etter temperatur, nedbør og tid på året. Men det koster lite å ta fram spaden og grave seg ned mot isen for å prøve lykken. 

Overvannet oppstår når vekten av snøen presser vannet opp. Vannet legger seg oppå isen, men under snøen. Man finner overvannet oftest der snøen er tykkest, isen er svakest og vannet er mest i bevegelse. Det gjør at overvann kan samle seg både midt ute på vannet eller ved inn- og utos.

I liket med sommerturen, bør man derfor planlegge leiren ved et vann og så forsøke å finne overvann. Brønnen vil fryse over natten, men da knuser du bare isen neste morgen eller graver litt på siden hvis islaget har blitt for tykt.

Mot slutten av sesongen er det ofte mer overvann, noe som også er en ulempe ved kryssing av vann på ski. Da er det ikke unaturlig at hele vannet er dekket med overvann og snøen her er bare slaps.

3. Hugg hull i isen

Det er arbeidskrevende og man må vite hvor man hugger, men det kan spare mange liter drivstoff i pulken.

Det er ikke vanlig å ha med seg øks på turer i høyfjellet vinterstid. Men en øks veier kanskje 300-400 gram og tilsvarer rundt to dagers forbruk med brennstoff til snøsmelting for én person. Det betyr at turen ikke skal være så lang før en øks lønner seg. Er man flere på tur, vil lønnsomheten øke lineært med antall personer.

Men for å utnytte seg av denne muligheten, må man hugge der isen ikke er for tykk. Hvis ikke vil det bli for arbeidskrevende, og vinningen går opp i spinningen. Dette er derfor en litt mer kunnskapskrevende metode.

Når man skal hugge hull, så må man studere kartet nøye og velge et punkt der isen mest sannsynlig er tynnest. Dette er normalt i os der vannet renner inn eller ut av vannet. Midt på vannet kan isen ofte være flere titalls centimeter tykk og umulig å komme igjennom med en liten øks.

Et annet alternativ er å ha med seg isbor. Da når du igjennom tykkere is, men vekten øker samtidig betydelig.

4. Smelt snø

Smelting av snø er en sikker kilde til vann, men har sine ulemper.

Smelting av snø er ofte den mest brukte metoden. Dette skyldes kanskje at man kan gjøre det nære teltet. På korte turer blir vekten av brennstoff minimal, men på lange turer er et slikt høyt drivstofforbruk unødig. Mer drivstoff gir tyngre sekk eller pulk, øker energiforbruket og begrenser til sist lengden på dagsetappene.

Når man skal velge snø til smelting bør det øverste laget på overflaten fjernes, da denne snøen kan være litt uren. Tyngre snø, inneholder mer vann og er derfor bedre egnet for smelting. Denne finnes oftest nærmere bakken hvor det er litt varmere. Tyngdekraften gjør også at snø med mye vann er nær bakken.

Velg gjerne et punkt i leiren som er "ren side", slik at man ikke forurenser drikkevannet. Er man mange folk eller skal bo i området over tid er dette spesielt viktig. Hent gjerne snø i en pose som man kan ha nær primusen for å spare tid og opprettholde hygienen. 

Vannet på vannflaskene vil fryse over natten når det er minusgrader. En løsning er å ha varmt vann på termosen, men dette er energikrevende å varme opp. Et bedre alternativ er å grave ned vannflaskene under snøen i forteltet å lage et "omvendt kjøleskap".

Det bør også unngås å smelte snø og koke vann i teltet. Varm luft binder mer fuktighet enn kald luft. Primus inne i teltet vil derfor gjøre at fuktighet setter seg i både klær og utstyr.

Oppsummert

Det finnes en rekke vannkilder i fjellet. Hva du velger er avhengig av værforhold, geografi, lengde på turen, hvor du skal overnatte og erfaringsnivå. Som alt annet, må man ut å erfare for å finne hva som fungerer best. 

Så finnes det også flere metoder for drikkevann, eksempelvis putte snø i vannflaska som varmes av kroppsvarme, men det vi har omtalt her er de mest vanlige metodene.