En av tunnelteltets største fordeler er at det går raskt å sette det opp. Det blir spesielt viktig i dårlig vær da det er enkelt å sette opp med fotenden mot vindretningen. Hvis det regner kraftig er innerteltet også beskyttet av ytterteltet under oppsettet.

På vinterstid finnes det også et supert triks som reduserer fikling med teltstenger og tiden ytterligere. Da teiper man sammen alle leddene med unntak av midten og folder stengene mens de er inne i stangkanalen og legger hele teltet på toppen av pulken.

Teltets enkle konstruksjon gjør det noe billigere enn kuppelteltet. Samtidig bør teltet settes opp med fotenden mot vindretning for å takle vinden godt, så her har kuppelteltet en fordel. Men Børge Ousland sverger til tunneltelt på sine ekspedisjoner til Nordpolen, så vind er ikke en stor utfordring for tunnelteltet.

Det romslige forteltet fungerer godt til utstyrslagring, tørking av tøy og matlaging. Vinterstid, gjør snøen det mulig å grave funksjonell arbeidsgrop som letter det meste av arbeidet som må gjøres i camp. Det er heller ikke sjeldent at de med tunneltelt vinterstid får besøk i forteltet av andre som ikke har denne muligheten

Lettere

Vekten er også ofte noe mindre på tunellteltet og kan reduseres ytterligere ved å velge et telt med kun to stenger og begrenset fortelt. Tunneltelt velges derfor ofte av de som bærer med deg et helårstelt. Det er også raskt og enkelt å ta av innerteltet, noe som kan være praktisk hvis du vil holde innerteltet tørt. 

Tunnelteltet har ofte lavere takhøyde og skrår ned mot fotenden. Det gjør det raskere å varme opp, men begrenser samtidig muligheten til å sitte oppreist på enkelte modeller. Det finnes også tunneltelt med identisk dør i hver langside slik som de to dørene til kuppelteltet, men da øker selvsagt vekten.

Lavere og tåler vind bedre hvis fotenden settes opp mot vinden

Er man flere enn to personer er tunnelteltet som regel alltid førstevalget. Både på grunn av vekt, men også at man slipper å krype over hverandre