Sko til fjellturen

Det har skjedd mye på skofronten og mange bruker nå lette terrengsko på fjellturen. Men fortsatt er det egenskapene til såle og overdel som er det viktigste når du velger fjellsko.

Velg riktig fjellsko

Skoen består i hovedsak av en såle og en overdel. Det er utforming og materialvalg innenfor disse to områdene som gir sko med ulike egenskaper.

Overdel:

  • Høyde på skaft gjør at vann ikke renner inn, beskytter mot vegetasjon og gir bedre ankelstøtte.
  • Innerstoffet gir isolasjon, kan ha vanntett membran, gir økt komfort, men påvirker også tørketid.
  • Ytterstoffet beskytter mot vann og søle, bidrar til støtte og har ulik slitestyrke.

Såle:

  • Overgang til overdel beskytter tær og fot mot støt, øker slitestyrke og gir bedre vanntetthet.
  • Stivhet i ytterslåle beskytter foten og musklene mot underlaget, men gir samtidig mindre følsomhet.
  • Grep er avhengig av gummiblanding og mønster, noe som gir ulik slitestyrke og feste på underlaget.

Alle disse punktene påvirker vekt og pris. Tenke derfor over hva du skal bruke skoen til før du går til innkjøp.

Skal du gå mest på sti eller i ulendt terreng? Skal du bære tung sekk. Kan du få tørket skoen hver kveld eller bor du i kaldt telt? Er det korte dagsturer eller er du ute i uker? Skal du kunne feste stegjern eller gå i alpint terreng?

Anbefaling av sko til ulik aktivitet

1. Hytte til hytte på DNT-sti

Halvhøey fjellsko i kustfiber eller med membran og middels stiv såle. Da får du passelig med støtte, skoen er ikke for tung og du kan tørke den på hytten vis den blir fuktig.

2. Telttur i variert terreng

Halvhøy lærsko uten membran gir god støtte og sko uten membran tørker raskere. Læret kan impregneres så de blir vanttette nok.

3. På sti med lett sekk

Lave sko uten membran: Gir godt grep og legger opp til høy hastighet, puster godt og tørker raskt. Men husk at du må ha gode ankler for å hindre overtrokk

4. Tung sekk i ulendt terreng

Jaktstøvler har høyt skaft og gir god stabilitet. De egner seg godt til fuktig myr og stiver av ankelen slik at man kan bære tungt i ulendt terreng. De hindrer også slitasje på buksa og at rusk kommer oppi skoen.

5. Brevandring eller toppturer

Tekniske halvhøye sko med membran og stiv såle og dypt mønster. Kan være i lær eller kunstfiber. Tykkelse på foret etter bruk på sommer eller vinterhalvår. Feste for stegjern.

Høyde på skaft

Når det kommer til høyde på sko deles de normalt inn i høye (jaktstøvler), halvhøye (vanlige fjellsko) eller lave (annmarsj og terrengløpesko). De felste velger en halvhøy sko som en gyllen middelvei.

Jaktstøvlene er de høyeste turskoene. Høyden gjør det enkelt å forsere myr og småelver uten at vannet renner over kanten på skoene. Høyere sko gir også mer ankelstøtte og beskyttelse nedre del av buksen.

De halvhøye skoene gir som regel god nok støtte på sti og ulendt terreng uten en veldig tung sekk. De med sterke ankler eller som skal ta seg raskt frem med lett oppakning, velger ofte lave sko.

Lavere sko

  • Passer godt på sti
  • Veier mindre
  • Mer behagelig på langturer

Største ulempe:

Det er litt større sjangs for tråkke over hvis beveger deg i ulendt terreng eller har tung sekk. Med lave sko kan også rusk og rask lettere feste seg i sokken eller havne oppi skoen.

Høyere sko

  • Gir bedre støtte i ulendt terreng og med tung sekk.
  • Gir bedre beskyttelse mot vegetasjon og rusk.
  • Du kan krysse vann og bekker uten at vann renner over kanten.

Største ulempe:

Høye sko blir ofte veldig tunge, spesielt hvis du skal på langtur. de kan også bli ganske varme i sommermånedene.

Ytterstoffet

Kunstfiber eller lær er de mest brukte ytterstoffene. Litt mindre vanlig er kombinasjon av lær og gummi. Det ene er nødvendigvis bedre enn det andre, men de ulike stofftypene gir ulike egenskaper og bruksområde.

Lær og skinn er begge animalske produkter som krever vedlikehold.

En annen ting å merke seg er at sålen ofte slites ut før overdelen. Så både økonimisk og i et bærekraftperspektiv kan dret lønne seg å velge en sko der det er mulig å bytte såle uten å ødelegge egenskapene til skoen. 

Hvis membranen går i stykker på en lærsko, er det fortsatt mulig å holde den tilnærmet vanntett med riktig impregnering. Når membranen ryker på en sko i kunstfiber, er det tilnærmet umulig å holde vannet ute.

Lasportiva Stream halvhøye forede fjellsko i kunstfiber med membran. De har myk såle, middels grep og noe beskyttelse.
Lasportiva Stream halvhøye forede fjellsko i kunstfiber med membran. De har myk såle, middels grep og noe beskyttelse.

Kunstfiber

  • Veier mindre.
  • Enklere å vedlikeholde.
  • Ofte billigere enn lær.
  • Kan ha flere tekniske funksjoner og farger.
  • Impregneres enkelt med spray

Største ulempe:

  • Må ha membran for å bli vantette. De er mere utsatt for slitasje og vanskelig å reparere ved rifter. Gir litt mindre støtte og er ikke mulig å lage med høyt skaft.
Lundhags Vandra II Mid: halvhøye fjellsko i ett lags lær uten membran. Den har stiv såle, grovt grep og god beskyttelse.
Lundhags Vandra II Mid: halvhøye fjellsko i ett lags lær uten membran. Den har stiv såle, grovt grep og god beskyttelse.

Lær

  • Gir bedre ankelstøtte
  • Mulig å impregnere vanntett, selv uten membran.
  • Tåler slitasje, rifter og småskader godt,
  • Enklere å reparere

Største ulempe:

  • De krever litt mer vedlikehold for at læret skal holde seg
  • mer arbeid for å gjøre de vanntette og holde læret vedlike over tid. Lær og skinn er ofte litt tyngre enn kunstfiber og er ofte litt dyrere også.

Innerstoffet

Innerstoffet kommer som relgel foret eller uforet. Sko uten for kaller vi ofte skallstøvell. Dette fordi de bare har ett lag som oppgave å beskytte mot omgivelsene.

Forede sko, har i tillegg til ytterlaget, også ett innerlag. Et tykkere innerlag gir bedre isolasjonsevne. Mellom ytterlaget og innerlaget kan det også legges en vanntett membran fra Gore-tex eller andre produsenter

Foret

  • Mulighet for vanntett membran
  • Ytterstoff trenger nødvendigvis ikke impregnering
  • Isolerer bedre mot kulde
  • Slipper ofte å gå skoen inn
  • Gnager normalt mindre.
  • Litt mer stabilitet rundt ankel.

Største ulempe:

Det går ofte hull på membranen før skoens generelle levetid er over (Såle, sømmer, ytterstoff). Tar vesentlig lenger tid å tørke

Uforet

  • Tørker raskere
  • Lufter bedre ut svette og damp.
  • Veier mindre
  • Enklere å reparere
  • Ofte billigere

Største ulempe:

Du må impregnere skoen godt for å holde vannet ute. De fleste av denne typen må gås inn for å unngå gnagsår.

Overgang fra såle til overdel

Det er speseilt tåboksen som er utsatt for støt og slitasje. Mange produsenter velger derfor å forsterke denne med kevlar eller andre slitesterke materialer.

Legger på et båd rundt hele koen. Dette beskytter stoffer og gir også en vanntet kant som gjør skoen mer motstandsdytig mot fukt.

Demping ligger

Uten beskyttelse

  • Eklere sko

Med beskyttelse

  • Bfe
  • fwef

Ulempe

Øker vekt, pris og reduserer pusteegenskaper noe. Kan også bli et svakkt punkt hvor limingen eller sømmer løsner.

Stivhet og (demping)

Myk terrengsko for økt følighet

vridning

bøying

Mykere såle

  • Bedre følsomhet og allaround grep
  • Mer behagelig å gå på generelt

Største ulempe:

  • Er det mye stein (som i Jotunkeimen) kan man etter hvert kjenne steinene i gjennom skoen og raskere få trykksmerter.

også feste for stegjern. En stiv alpin sko.


Stivere såle

  • Lettere å gå i bratt og alpint terreng
  • Ofte mulighet for å motere stegjern (pigger til isbre)

Største ulempe

  • Kan bli for stive for vanlige turer

Grep

Mønsterdybde, grove knaster.

Walking sko

Mykere blanding for å i bedre grep på røtter og fjell, men samtidig også mindre slitestekrt

Grov såle feste i mange ulike . hardere. flere spror. feste med opakning

Et tydelig "hakk" mellom tåpartiet i front og helpartiet på sålen gir betydelig bedre grep i gjørme