Lagvis bekledning

Lagvis bekledning er et supert prinsipp for å holde varmen på tur. I tillegg gir det en praktisk måte å regulere temperaturen etter aktivitet.

De fire viktige lagene

Lagdelte bekledning hjelper kroppen å holde riktig temperatur og beskytter samtidig mot været. Flere lag gir deg flere kombinasjonsmuligheter og dermed mye mer fleksibilitet enn med en jakke hvor ytterlag og foret henger sammen.

Egenskapene til de ulike lagene:

  1. Innerste lag - transportere fukt bort fra kroppen
  2. Mellomlag - isolere og fange varme
  3. Skallag - beskytte fra vind og vann
  4. Konserverende lag - ta vare på varme

Den største fordelen med lagvis bekledning er muligheten til å regulere kroppstemperaturen samtidig som du har beskyttelse mot nedbør og vind. Svetter du mye, benyttes skalljakke og netting. Når du stopper i en pause, tar du dunjakka på. Blir der kaldt under marsj, tar du den isolerende ullgenseren på.

Ytterlaget beskytter deg mot regn og vind. Samtidig har skalljakker gode muligheter for ventilasjon for å bli kvitt svette. De ulike lagene fanger stillestående luft inntil kroppen. Det er nettopp varm luft som isolerer. 

Du kan trygt kle deg på denne måten under alle årstider. På vinteren tar du bare med deg ei tykkere dunjakke og kanskje to ulltrøyer. Membranplagg fungerer også bra vinterstid. Noen hevder at innvendig ising skaper store problemer, men dette er bare en myte. Membranplagg er nemlig Børge Ouslands favoritt til Nordpolen.

1. Innerste laget - transportere fukt

Hovedhensikten til det innerste laget er å transportere fukten vekk fra kroppen. Ved høy aktivitet, vil kroppen produserer mye svette for å holde temperaturen nede. Ryggen blir spesielt fuktig hvis du bærer sekk, da er nettingen suveren.

Det var så varmt ved Haukeliseter at det var nok med netting.
Det var så varmt ved Haukeliseter at det var nok med netting.

Fuktighet nær huden øker varmetapet betydelig. Det innerste laget bør derfor bestå av fiber som binder lite fukt og transporterer denne godt bort fra huden. Syntetiske materialer fungerer normalt best til dette.

Det innerste laget isolerer også ved at det fanger luft tett inntil kroppen og hjelper å fordampe svetten som bygger seg opp på huden. Derfor passer nettingtrøye, med det unike rutemønsteret, spesielt godt. Enten du bruker ulltrøye over netting som mellomplagg eller bare skalljakke.

Det innerste laget bør ha høy hals. Da kan du lett regulere temperaturen om du går bare med netting, eller netting og skalljakke. Vær forsiktig med å ha høy hals på både innerste lag og mellomlaget. Det kan bli trangt.

2. Mellomlag - Isolere og fange varme

Mellomlaget bør være av ull. Tykkelsen på ulltrøya varierer etter årstiden. Er det virkelig kaldt kan du gjerne ha to ulltrøyer. Fordelen med ull er at fiberen fanger den varme luften fra kroppen, selv om plagget er blitt litt fuktig.

Husk å ta av deg ulltrøya før du begynner å svette skikkelig. Det er spesielt ryggen som blir fuktig hvis du går med sekk. Start derfor heller litt kald og gå deg varm. Det holder ofte med skalljakka og det innerste laget.

Hvis ulltrøya har blitt fuktig, kan det være lurt å gå med denne litt utover kvelden i campen så den tørker opp. Hvis du er inne på hytte, er det ingen problemer med å tørke og her er ulltrøya det perfekte «inne plagget».

Ikke tenk på å ta på deg ulltrøya hvis det blir kaldt i en pause. da er dunjakka lettere tilgjengelig å enklere å ta på. Husk også at ull har en tendens til å bli litt "slappere" og henge litt mer når det blir fuktig. 

3. Skallag - Beskytte fra vind og vann

Den viktigste jobben til skallaget er å holde vinden ute. Sterk vind gjør det vanskelig å holde varmen og uten jakke klarer vi ikke å fange varm luft nær kroppen. Her fungerer jakker i tettvevd bomull eller kunstfiber godt.

Alt er klissblaut, men nettingen og skalljakka tørker heldigvis raskt i camp.
Alt er klissblaut, men nettingen og skalljakka tørker heldigvis raskt i camp.

Er det vind kombinert med regn eller sludd, blir bomullsplagg veldig fuktige. Under slike forhold er plagg med membran suverene. Ei våt membranjakke puster kanskje dårlig, men du slipper at kaldt vann trekker inn på huden. Selv om den er mindre bærekraftig, fungerer de best hvis du skal ha ei jakke til alle forhold. 

En annen forhold med membranjakke er at de binder minimalt med fukt. Går du med netting og membranjakke i regnvær, tørke du raskt opp i camp. De som går med ull og bomullsjakke har en langt større tørkejobb foran seg. 

Membranjakka er også veldig lett. For samme vekt som en tilsvarende bomullsjakke, får du med deg ei membranjakke og ei tynn vindjakke. På litt kjølige dager fungerer vindjakka som ytterste skall utmerket.

4. Konserverende lag - Ta vare på varme

Det siste laget skal fange overskuddsvarme. Dunjakka er her det alternativet som veier minst og varmer mest. Men er det veldig fuktig på turen, kan syntetiske fiber som Primaloft være et alternativ. De tåler fukt bedre.

Det er for det meste i pauser og i camp at dette laget benyttes. Det skal være ekstremt kaldt før det er behov for å gå med det konserverende laget. Isoleringsevnen til plagget kan også raskt reduseres av svette.

Hvis dunjakka blir komprimert fanger den mindre luft. Det er derfor mest fornuftig å bruke den som ytterste plagg. Er det litt regn i lufta i campen, er det lurt å ha membranjakka over dunjakka, med ullgenseren innerst.