Kuppel eller tunnel

11. september 2025

Det kan være vanskelig å velge telttype. Bli derfor bedre kjent med de ulike egenskapene, før du velger telt som passer ditt behov.

Kuppeltelt eller tunneltelt?

Tunell er nødvendigvis bedre enn den Kuppel. De har bare ulike egenskaper. Fordelene til den ene er på mange måter ulempen til den andre - og motsatt

Det er mange myter rundt egenskapene til de to telttypene og det er ofte steile fronter om hvilket telt som er best. Mye av dette skyldes nok at folk fremmer egenskapene til den teltypen de er vant med å bruke. Kjøp av et kvalitetstelt er jo også en ganske stor investering , så man vil gjerne ikke se svakhetene i det nye utstyret.

Håndtering av vind trekkes ofte fram som en viktig egenskap. Men de fleste skandinaviske teltprodusenter lager telt med god nok slitestyrke for å tåle norsk vinter og dårlig vær. Det er derfor andre egenskaper du bør vurdere når du skal velge telttype som passer ditt behov på tur.

Bakerst: Hilleberg Allak 2 og Nallo 2 GT side om side nord for Ljosland.

Kuppeltelt

Kuppelteltet finnes i mange varianter. Det tradisjonelle har tre stenger som krysser i toppen og dermed danner kuppelen som telttypen har fått sitt navn etter.

Hilleberg Allak 2 sør-øst for Knaben.

Kuppelteltets egenskaper

Kuppelteltet er selvstående med mulighet for ventilasjon i taket. De bratte sideveggene i innerteltet gir god plass. Innganger på ulike sider er veldig praktisk.

Selvstående og arealeffektivt

Den mest særegne egenskapen til kuppelteltet er at det står av seg selv uten at bardunene er festet og strammet opp. Dette gjør at teltet kan settes opp på arealkrevende steder som fjellhyller eller små holmer. Telttypen har derfor blitt en favoritt for mange klatrere og padlere.

Man bør selvsagt alltid feste bardunene så teltet kan håndtere vind. For en av fordelene til kuppelteltet er at det normalt ikke er nødvendig å sette det opp mot en bestemt vindretning.

Årsaken til denne vindstabiliteten er at teltstengene krysser hverandre og lager en firkantet eller sekskantet form på teltduken. Men den komplekse konstruksjonen gjør ofte at teltet er litt dyrere i produksjon, veier noe mer og er litt mer tidkrevende å sette opp.

Bratte sider og takventilasjon

Teltets Konstruksjonen gir mulighet for ventilasjonsluker i taket. Dette gir flere alternativer for lufting og kan redusere kondens. Teltet har normalt også litt bedre takhøyde som gjør det mulig å sitte oppreist, selv på et oppblåsbart liggeunderlag som bygger litt høyde.

Kuppelutformingen gir også bratte sidevegger på alle kanter, slik at man unngår teltduken skrår ned mot bakken i fotenden som på mange tunneltelt. Den bratte formen og de kryssende teltstengene bidrar samtidig til at teltet tåler tung snø litt bedre enn tunneltelt.

På noen telttyper hektes innerteltet på teltstengene før ytterteltet dras over. Stengene hindrer på denne måten at innerduken og ytterduken kan klistre seg sammen. Et slikt oppsett kan imidlertid være en utfordring i regnvær, da innerteltet kan bli vått før ytterteltet trekkes over.

Innganger på to ulike sider

To separate innganger gjør at mange har kuppelteltet som førstevalg for tomannstelt. Da får hver person sin egen inngang med hvert sitt lille fortelt til utstyr. Men er man tre personer blir det fort problemer. Den i midten må da krype over de andre for å komme ut.

En annen fordel med dører på hver side er muligheten for gjennomtrekk i innerteltet på varme dager. Skulle vinden snu, finnes det da også som regel en inngang i le fra vinden. Vinterstid, kan det på noen modeller falle snø fra døra i ytterteltet og inn i innerteltet.

Den solide konstruksjonen gjør at teltet passer bra som "base camp" telt. Man kan i større grad forlate teltet å regne med at det klarer seg uten tilsyn. Men selv om de to dørene er praktiske, er det også begrenset plass til arbeidsgrop, matlaging eller tørking av tøy i forteltet.

Enmannstelt som alternativ?

Mange ønsker å ha sitt eget telt på tur sammen med andre. Enmannsteltene finnes i kategorier som ofte faller mellom den tradisjonelle tunnel og kuppel kategorien, og henter egenskaper fra begge alternativer.

Tunnelteltet

Tunnelteltet har parallelle stenger som danner en tunnel, og derav navnet. Det gir mulighet for et romslig fortelt og har blitt et naturlig førstevalg for vintermarsjer.

Tunneltelt med praktisk arbeidsgrop i vakker solnedgang i fjellet sør for Taumevatn.

Tunnelteltets egenskaper

I tillegg til muligheten for et romslig fortelt, har tunnelteltet ofte lavere vekt, et enklere oppsett, er billigere i innkjøp og er noe raskere å varme opp med primus.

Enkelt og hurtig oppsett

Det er veldig enkelt og raskt å sette opp og ta ned tunneltelt. Er du kjent med teltet, tar det bare minutter. Innerteltet er ofte hektet på ytterteltet. Da holder innerteltet seg tørt ved oppsett. Er ytterteltet vått når du og pakker ned, kan innerteltet tas av å pakkes separat.

Tunnelteltet settes også enkelt opp i dårlig vær. Fotenden settes da opp mot vindrettingen. Børge Ousland sverger til tunneltelt på sine ekspedisjoner til Nordpolen, så vind er ikke en stor utfordring for tunnelteltet, selv om det helst liker at vinden treffer på en av kortsidene.

På vinterstid finnes det også et supert triks som reduserer fikling med teltstenger og tiden ytterligere. Da teiper man sammen alle leddene med unntak av midten og folder stengene mens de er inne i stangkanalen og legger hele teltet på toppen av pulken.

Romslig fortelt

Det romslige forteltet fungerer godt til utstyrslagring, tørking av tøy og matlaging. Hvis man har hund med på tur, kan den også få sin egen plass her. Forteltet har som regel også flere innganger som er en fordel hvis vindretningen snur. Noen telt har også gapahukløsning.

Er man flere enn to personer er tunnelteltet som regel alltid førstevalget. Både på grunn av vekt, men også at man slipper å krype over hverandre for å komme ut. Man rullerer ofte på hvem som står først opp for å klargjøre frokost. Her gir forteltet godt arbeidsrom.

Vinterstid, gjør snøen det mulig å grave funksjonell arbeidsgrop som letter det meste av arbeidet som må gjøres i camp. Det er heller ikke sjeldent at de med tunneltelt vinterstid får besøk i forteltet av andre som ikke har denne muligheten

Lavt og lett

Vekten er også ofte noe mindre på tunellteltet og kan reduseres ytterligere ved å velge et telt med kun to stenger og begrenset fortelt. Tunneltelt velges derfor ofte av de som bærer med deg et helårstelt. Prismessig kommer det også ofte lavere ut enn kuppelteltet

Tunnelteltet har ofte lavere takhøyde og skrår ned mot fotenden. Det gjør det raskere å varme opp, men begrenser samtidig muligheten til å sitte oppreist. De finnes også med identisk dør i hver langside slik som kuppelteltet, men da øker selvsagt vekten.

Jo lavere takhøyde og mer det skrår ned mot fotenden, bidrar til redusert vekt og bedre egenskaper for å håndtere vind mot fotenden. Her kan man få svært lave telt, men det går selvsagt utover komforten i teltet

Hybridtelt som alternativ?

Skulle du slite med å velge mellom egenskapene til kuppelteltet og tunnelteltet kan hybridteltet være et alternativ. Saivo fra Hilleberg er et slikt telt. Designet påvirker selvsagt pris og vekt, noe som begrenser interessen for og bruksmulighetene til disse teltene.

Innholdet i denne artikkelen baserer seg forøvrig på egne erfaringer med bruk av Nallo 2 GT, Nallo 4 GT, Staika, Allak 2 og Akto, alle fra Hilleberg.

Mer om overnatting og varmekilde