Kartkurs for fjellfolk - Grunnlaget

"Du har kanskje slått fra deg å tråkke ditt eget spor, fordi du aldri kom i gang med å lære deg kunsten å bruke et kart" - Nils Faarlund

Mål og hensikt

Kurset er laget for de som er motivert for lære bruk av kart og kompass og har planer om å bruke kunnskapen ute i naturen.

Det blir en grundig innføring i kart og kompass, demonstrasjon av teknikk og praktisk trening med  oppgaver. Ingen forkunnskaper er nødvendig.

Etter kurset er du trygg på det teoretiske og klar for å øve deg med kart og kompass ute i naturen.

Praktisk info

  • Varighet 2 timer (45 min- pause - 45 min)
  • Ha kompass tilgjengelig.
  • Kart blir utlevert ved start.
  • Kurset legger til rette for læring.
  • Du må være aktiv og still spørsmål underveis.
  • Kunnskap bygges stein på stein.
  • Følg opplegget på: www.ivillmark.no/Naturkompaniet.

Kursets delelementer

  1. Nødvendig utstyr.
  2. Hva er et kart?
  3. Målestokk.
  4. Orientere kartet.
  5. Posisjon og rutetilvisning.
  6. Farger og tegn.
  7. Beregne avstand.
  8. Kompasskurs.
  9. Høydekurver og ekvidistanse.
  10. litt om GPS.
  11. Tips til orientering.

Hvorfor bør vi kunne bruke kart og kompass?

Noen gode grunner:

  • Vite hvor du er.

  • Finne veien, også i dårlig sikt.

  • Planlegge turer, hele året.

  • Gå utenfor stier.

  • 1. Nødvendig utstyr

    På vei til Bjordalsbu i Reinheimen
    På vei til Bjordalsbu i Reinheimen

    Kart

    Brettes kvelden før slik at det får plass i kartmappen og er tilpasset det område du skal bevege deg igjennom neste dag.

    Kartmappe

    Beskytter kartet i all slags vær. Den må være vanntett og lett tilgjengelig. Den bør henge fast i kroppen og kunne brettes sammen slik at den passer i en lomme.

    Kompass

    Kompasset må være veldig lett tilgjengelig og henge fast i kroppen/kartmappen.

    (Reservekompass)

    På lengere turer, bør man ha en mindre utgave av et kompass. Oppbevar det på en plass du er sikker på å ikke miste det.

    Oppgave 1

    1. Brett kartet slik at det det dekker Valle og får plass i kartmappen
    2. Sørg for at kartmappe og kompasset kan festes til kroppen

    Grundige forberedelser gir deg tryggheten til å fortsette.

    2. Hva er et kart?

    En forenklet tegning av terrenget sett ovenfra.

    Det er veldig mye informasjon på kartbladet.

    • Kartets navn og serie.
    • Området det dekker.
    • Gjengivelse av terrenget med farger og tegn.
    • Målestokk.
    • Tegnforklaring.
    • Ekvidistanse som viser høydeforskjell mellom høydekurver.
    • Misvisning mellom geografisk og magnetisk nordpol.
    • Referansesystem (Geodetisk datum).
    • UTM sone.
    • Produksjonsdato.

    Videre i kruset vil vi gå gjennom mye av dette.

    (Kart i målestokk 1:50 000, Hovden Sør)

    Hvordan blir terrenget om til kart?


    Høydekurver må til for å vise høydeforskjeller og bratthet.

    Oppgave 2

    1. Hvor på kartet står Linn?
    2. I hvilken himmelretning ser hun?

    Fasit

    1. Stien ved Haugebekk på vei opp fra Tveitebø mot Rolvskvil
    2. Retning vest. Tips: bruk gradskiven på kompasset.

    3. Målestokk

    Beskriver forholdet mellom avstand på kartet og avstand i terrenget.

    "Oversetter" cm på kartet til meter i terrenget.

    • Et kart kan ha målestokk 1:50 000.
    • Da er 1 cm på kartet er 50 000 cm ute i terrenget.
    • 50.000 cm er det samme som 500 meter.

    Huskereglegelen er at du kan stryke de to siste nullene for å regne centimeter om til meter.

    Større målestokk gir kart over større område.

    • Større målestokk betyr at kartet dekker et større areal.
    • Det er altså zoomet mer ut.
    • Du trenger færre kartblad for å dekke samme område.
    • Du bør ikke bruke kart med større målestokk enn 1:100 000 hvis du skal navigere i terrenget.

    Mindre målestokk gir flere terrengdetaljer.

    • Større målestokk betyr samtidig at det blir mindre detaljer på kartet.
    • Hvis terrengdetaljer er viktig, typisk ved orienteringsløp, må målestokken være mindre.

    Hvordan målestokk påvirker terrengdetaljer:

    1:10 000 orienteringskart

    1 cm på kartet = 100 meter i terrenget.

    1:50 000 turkart

    1 cm på kartet = 500 meter i terrenget

    1:100 000 turkart

    1 cm på kartet = 1000 meter i terrenget

    Oppgave 3

    1. Hva er målestokken på kartet ditt?
    2. Bruk linjalen og mål avstanden på to ruter. Hvor langt er dette i virkeligheten?

    Fasit

    • Kursets kart har målestokk 1:50 000.
    • To ruter er 4 cm.

    Bruk tiden i camp til å studere morgendagens rute.

    4. Orientere kartet

    Kartet er orientert når kartet og terrenget stemmer overens.

    Kompassnåla, den røde merket N, ligger nå parallelt med de blå nord-sør linjene på kartet.
    Kompassnåla, den røde merket N, ligger nå parallelt med de blå nord-sør linjene på kartet.

    Nord er alltid opp på kartet.

    Når stedsnavnene er vannrette, slik som teksten i en bok, da er nord opp. Himmelretningen finner du sammen med gradene på kompasset.

    • Nord er 0 grader.
    • Sør er 180 grader.
    • Vest er 270 grader.
    • Øst er 90 grader.

    Hvis nord er opp, blir sør ned.

    Vest er på venstre hånd.

    Hvis vest er venstre, blir øst på høyre.

    De blå nord-sør og vest-øst-linjene danner kilometer-ruter.

    På kartet er det rutelinjer (normalt blå eller sort farge) som peker nord - sør og vest - øst. Disse linjene utgjør et rutemønster.

    På kart med målestokk 1:50 000 utgjør en rute 1 km.

    Et orientert kart hjelper oss å vite hvor vi er.

    Når kartet er orientert vil en sti på kartet gå i samme retning som stien i virkeligheten.


    Orientering av kartet ved bruk av kompasset:

    • Legg kompasset på kartet.
    • Drei kartet slik at de blå nord-sør-linjene på kartet peker samme retning som nordpila (merket N).

    Orientering ved bruk av terrenget:

    • Finn "noe" på kartet som du også finner igjen i terrenget.
    • Drei kartet slik at begge gjenstandene er samme retning.

    Orientering av kartet ved hjelp av terrenget.

    Oppgave 4

    1. Finn nord, sør, vest og øst på kartet.
    2. Orienter kartet mot nord ved hjelp av nordpila og nord-sør linjene.

    Fasit

    1. Bruk gradeskiven på kompasset.
    2. De blå nord-sør-linjene og kompassnåla (merket N) er parallelle.

    Bruk kartet først, så sjekk GPS hvis du absolutt må.

    5. Posisjon og rutetilvisning

    Referansesystem for å angi posisjon.

    Eksempel: UTM-Posisjon: 32V 4155 65704.

    I posisjonen er det en spessiel gjenstand, merket X ved Spjote.


    • 32V er sonebelte, noe vi kan se bort ifra foreløpig.

    Nord-sør-linjen:

    • 415 Tusen meter nøyaktighet (km rute)
    • 415 5 Hundre meter nøyaktighet
    • 415 51 Ti meter nøyaktighet
    • 415 519 Én meter nøyaktighet

    Vest-øst-linjen:

    • 6570 Tusen meter nøyaktighet (km rute)
    • 6570 4 Hundre meter nøyaktighet
    • 6570 40 Ti meter nøyaktighet
    • 6570 401 Én meter nøyaktighet

    Først nord-sør-linje som gir 415-5.

    • Start med linjene som går fra nord til sør
    • Dette gir linje 415
    • Del ruten i 10 deler
    • Tell inn fra venstre mot høyre gir 5

    Så vest-øst-linje som gir 6570-4.

    Så vest-øst-linjen som gir 6570

    • Så tar du linjene som går fra vest mot øst
    • Dette gir 6570
    • Del ruten i 10 deler
    • Tell nedenifra og opp noe som gir 4

    Bruk av kompasset for å finne UTM posisjon 4155 65704.

    Ruten deles i 10 deler. Hver del teller 2 mm. 10 mm = 5.

    Ruten deles i 10 deler. Hver del teller 2 mm. 8 mm = 4.

    Oppgave 5

    1. Hva er rutetilvisningen til varden på fjellet Stol (1034 moh.)?
    2. Hva er i rute (R) 4151 65648?

    Fasit

    1. R: 4157 65689
    2. Varden på Nomelandsfjellet (795 moh)

    6. Farger og tegn

    Farger gjør det enklere å lese terrenget.

    Blått er vått.

    • Sjø, vann og myr.
    • Elver og bekker.
    • Regulerte vann kan ha annen blåfarge.
    • Våte ting har navn i blått.

    Svart er hardt.

    • Hus, bygg og demninger.
    • Veier, stier og bom.
    • Kraftgater, master og varder.
    • Store varder og store steiner.
    • Stedsnavn.

    Hvit er fritt.

    • Barfjell og høyfjell.
    • Ofte lettgått.
    • Eksponert for vær og vind.
    • Også isbre.

    Grønt er vegetasjon.

    • Skog og tett vegetasjon.
    • Viser tregrensa, skille mellom skog og høyfjell.
    • Skog gir ly fra vær og vind, men er mindre fremkommelig.

    Gult er åpen mark.

    • Jorder, plantefelt og dyrket mark.
    • Ofte lettgått.
    • Husk at vi går ikke på innmark/dyrket mark.

    Brunt er høydekurver.

    • Høydekurver viser bratthet og høydeforskjeller.
    • På noen kart kan stier og veier være brune/rødbrune.

    Tegn brukes for å beskrive ulike lendegjenstander.

    Oppgave 6

    1. Bruk forstørrelsesglasset på kompasset og finn tre områder med myr.
    2. Hva befinner seg i R 4158 65641?

    Fasit

    1. Det er f.eks. myr i UTM R 4189 65655, R 4197 65687 og R 4184 65706.
    2. Kraftlinje som krysser bekk på åpen mark.

    7. Beregne avstand

    Målestokk og linjal brukes for å beregne avstand.

    4 cm på kart med målestokk 1:50.000 er 2 km i virkeligheten.

    1. Linjalen legges fra A til B.
    2. Avstanden måles 4 cm.
    3. Kartets målestokk er 1:50 000.
    4. 1 cm på kartet er da 50 000 cm i terrenget.
    5. 50 000 cm er det samme som 500 meter.
    6. 4 x 500= 2000.
    7. Avstanden er da 2000 meter eller 2 km.

    Enkelte kompass har også eget måleverktøy som for ulike målestokker. (ofte 1:25.000 og 1:50.00)

    De fleste går 2-3 km i timen i terreng.

    En etappe på 15 km tar følgende tid (inlk. pauser):
    • 2,0km/t = 7,5 timer
    • 2,5 km/t = 6 timer
    • 3,0 km/t = 5 timer

    Formel: Avstand / Hastighet = Tid

    Beregne avstand på sti

    Stykk opp stien for å beregne avstand.

    • Del opp etappen i tilnærmet rette strekk

    • Mål de ulike etappene

    • Regn ut ved hjelp av målestokken (1:50.000)

    • (4 x 500) + (2 x 500) + (1 x 500) = 3500

    Dette gir en avstand på 3500 meter. En kontrollmåling med kartprogram gir en avstand på 3800 meter. Dette viser at metoden er ganske presis, men ikke helt nøyaktig. Feilmarginen ble på ca. 9 %.

    En må derfor alltid legge til noe når det måles avstand.

    Hurtigmetoden for å måle avstand

    Regn sammen rutene som stien går igjennom

    • Tell opp alle kilometerruter som stien går gjennom.
    • Hvis kartet har målestokk 1:50 000 er rutene 1 km.
    • Antall ruter = antall kilometer.

    Denne metoden fungerer overraskende bra, men det bør være litt lengde på etappene.

    Oppgave 7

    1. Bruk linjalen for å måle avstand på veien (etappe 1),
    2. Beregn avstanden på stien ved å dele den opp (etappe 2).
    3. Bruk hurtigmetoden til å anslå avstand på stien (etappe 3).
    4. Hvor lang tid bruker du på etappe 2 hvis du går 2,5 km i timen?

    Fasit

    1. ca. 1,2 km.
    2. ca. 2,5 km.
    3. ca. 5 km.
    4. ca. 1 time.

    Plutselig mister du all sikt

    8. Kompasskurs og marsjretning

    Hvordan ta ut kompasskurs.

    Steg 1

    Legg kompasskanten fra der du er (A) til der du skal (B).

    Kontroll: marsjretningspila peker den veien du skal gå.

    Steg 2

    Vri kompasshuset slik at nord-sør-linjene er parallelle.

    Kontroll: nordpila i kompasshuset peker opp (nord) på kartet.

    Steg 3

    Hold kompasset ut fra kroppen og legg nåla oppi nordpila.

    Resultat: marsjretningspil viser nå rett vei. 48 grader nord-øst.

    Ta ut kompasskurs og siktepunkt (oppfang) mens du fortsatt har sikt.

    Kompassets deler.

    Nord-sør-linjer

    • Nord-sør-linjer brukes når kompasset og kartet skal orienteres.

    Kompassnål

    • Kompassnålens røde ende peker alltid mot magnetisk nord.

    Nordpil 

    • Nordpil brukes til å legge nordpila oppi når retning skal tas ut.

    Marsjretningspil

    • Marsjretningspil viser retningen du skal gå.

    Andre deler

    • Snorfeste og snor fester kompasset til kroppen
    • Nord-sør-linjer brukes når kompasset og kartet skal orienteres
    • Hjelpelinjer kan brukes for å ta ut en mer nøyaktig kurs fra A til B
    • Måleskala 1:50k måler avstand på kart med 1:50 000 målestokk
    • Linjal brukes til å måle avstander
    • Marsjretningspil viser retningen du skal gå
    • Måleskala 1:25k måler avstand på kart med 1:25 000 målestokk
    • Forstørrelsesglass brukes for å lese kartdetaljer
    • Kompasskant brukes for å ta ut kurs fra A til B
    • Helningsmåler brukes for å måle bratthet på fjellsider
    • Kompasshus dreies når kompasskurs skal tas ut
    • Gradskive viser grader og himmelretning

    Kompasskurs tas ut i luftlinje, ruten du går er mer kronglete

    DNT-sti i Austheiene
    DNT-sti i Austheiene

    Noen vanlige kompassfeil.

    1. Nordpilen i kompasshuset vris mot sør ved uttak av kurs.
    2. Unøyaktig med kompasskanten når man tar ut kurs fra A til B.
    3. Glemmer at retningen er i luftlinje og at det er mer kronglete i terrenget.
    4. Holder kompasset inntil magnetiske ting (bygg/bakke/kropp).
    5. Drifter sideveis mens man går.
    6. Tar ikke høyde for misvisningen, spesielt når man er i Nord-Norge.

    Oppgave 8

    1. Ta ut kompasskurs fra varden på Nomelandsfjellet (R 4151 65648) til varden på Steinsås (R 4149 65629). Hvor mange grader er det?
    2. Hva er 45 grader og 1,1 km i luftlinje fra varden på Homfjellet (R 4150 65681)?

    Fasit

    1. 184 grader sør.
    2. Varden på fjellet Stol (1034 moh).

    Noen av de beste opplevelsene er i høyden.

    9. Høydekurver og ekvidistanse

    Høydekurver og ekvidistanse gjør det mulig å forstå høydeforskjeller.

    Kart med fjellskygge
    Kart med fjellskygge
    Tredimensjonal modell med høydekurver
    Tredimensjonal modell med høydekurver

    Informasjon fra høydekurver.

    Høydekurver beskriver høydeforskjeller i terrenget.

    Siden kartet er en tegning sett rett ovenfra, må høydekurver til for å vise høyder i terrenget. 


    • På de fleste kartene er høydekurvene tegnet som brune linjer.
    • Tettere høydekurver betyr brattere terreng.
    • Hver femte høydekurve er kraftigere (tellekurve) for å gjøre det lettere å telle.
    • Enkelte kart har også fjellskygge for å fremheve høyder.
    • Tregrensen (grønn) er lavere enn fjellet (hvitt)

    Ekvidistanse sier hvor mange høydemeter det er for hver høydekurve.

    • Kartets ekvidistanse sier hvor mange høydemeter terrengforskjellen er for hver høydekurve som passeres.
    • Ekvidistanse finner man normalt på kartet der målestokken er beskrevet.

    • Hvis ekvidistansen er 20 meter, så stiger man 20 meter for hver høydekurve som passeres.

    Hvordan bruke høydekurver

    Tellekurver, vann eller topper brukes som utgangspunkt når du skal finne høyden over havet.

    Tell antall høydekurver som passeres og gang antallet med ekvidistansen for å finne total stigning.

    Noen ganger kan det være vanskelig å se på kartet om terrenget går opp eller ned.

    Fare! Stup skjult når forskjellen mellom høydekurver er 2o m.

    Hotten på kartet
    Hotten på kartet
    Hotten i virkeligheten
    Hotten i virkeligheten

    Oppgave 9

    1. Hvor mange høydemeter stiger du fra Stavestøyl (R 4193 65622) til masten på Stavedalsheii (R 4201 65628)?
    2. Hvor mange høydemeter er bygget i R 4160 65697 over havet?

    Fasit

    1. 320 meter (16 høydekurver x ekvidistanse på 2o m) eller høyde 1176 - 774 - 80)
    2. 785. (Vann 665 + 6x20) eller høyde 825 - 3x20 + 1x20)

    Veldig bratt terreng, betyr ikke utilgjengelig.

    10. GPS

    Kan vi ikke bare bruke kartet på telefonen?

    Jo, men..

    • Da lærer du ikke å bruke kart og kompass.
    • Det kan være vanskelig å bruke telefon i kaldt og dårlig vær.
    • Telefonen kan knuse, forsvinne eller gå tom for strøm.

    Noen tips

    • GPS i backup gir trygghet.
    • Sjekk først kartet, så kontroller med GPS.
    • Bruk en god app (f,eks Topo GPS).

    Fra UTM til MGRS

    MGRS er et enklere system og brukes av Forsvaret og på mange turkart.

    • Fjern det første sifferet på nord-sør-linjen
    • Fjern de to første sifrene på vest-øst-linjen
    • UTM 4223 65375 = MGRS 223 375

    11. Orientering

    Hvordan finne igjen stien?

    Orienter kartet

    • Bruk kompasset.
    • Bruk utsikten mens du har den.

    Finn ut hvor du er

    • Bruk detaljer i terrenget.

    Finn ut hvor du skal 

    • Oppfang (sikker lendegjenstand).
    • Ta ut punkter langt frem.

    Lag en plan i flere biter

    1. Passere odde
    2. Passere øy
    3. Gå opp på høyre side av innhukk
    4. Følg rygg mot topp
    5. Bryt av inn i skaret og treff stien der

    Ni tips til orientering

    1. Ha kartet lett tilgjengelig.
    2. Ha kompasset enda lettere tilgjengelig.
    3. Orienter kartet hver gang du stopper.
    4. Følg med terrenget og finn detaljene igjen på kartet.
    5. Flytt tommelen på egen posisjon på kartet.
    6. Ta ut kompasskurs og velg siktepunkt du går mot.
    7. Husk gradene på kompasskursen.
    8. "Brett til" kartet i pausene.
    9. Ta ut kompasskurs for å sjekke at du går riktig retning.

    Kartkurs for fjellfolk - Grunnlaget

    "Går du på tvers, må du være til stede for å finne vegen." - Nils Faarlund