Taudrag:

Taudrag passer best til turer i flatt terreng som over Grønlandsisen og de flateste delene i Finnmark og Hardangervidda. Fordelen med taudrag er at pulken tar naturlige veivalg og du får tilgang til innholdet mens du har skiene på. Det gir også mulighet til å feste strikk i taudraget som demper rykk fra pulken. Det er rimeligere å kjøpe eller du kan lage et selv.

Ulempen med taudrag er at du må holde pulken i tauet når du renner nedover. Dette krever litt mere skiferdigheter. I skråterreng eller på skareføre vil pulken skli på tvers og være tyngre å trekke. I tett vegetasjon eller kupert terreng vil pulken lettere kunne sette seg fast eller velte.

Stivt drag:

Dette er et tema der følelsene ofte er sterkere enn fornuften. Begge materialene passer bra på vinteren. Hva du skal gjøre og hvor bør kle deg er avhengig av aktivitet og vær.

Bomull

Bomull er vindtett, noe som er en av de viktigste egenskapene på vinterfjellet. Det er litt mer slitesterkt og laget av naturlige materialer. Det gjør den mer bærekraftig og øker sannsynligheten for at plagget varer lenger. En liten mengde kunstfiber kan veves inn i bomullen for å øke slitestyrken. Bomull puster også meget bra, noe som lufter ut svetten. Tettvevd bomull som Etaproof/ventile trutner i fuktig vær og holder regnet bedre ute.

Ulempen med bomull er at det i større grad trekker til seg vann. Da øker vekten. Plagget kan også fryse til is når det er fuktig. Det er vanskeligere å tørke hvis det blir veldig fuktig. I regnvær vil selv ikke de beste bomullsplaggene være i nærheten av vanntettheten til plagg i membran.

Bomull passer bedre hvis du er i lav aktivitet eller i områder der man er mindre utsatt for fuktighet. Når det er sagt, så brukte Børge Ousland og Erling Kagge bomullsbekledning når de gikk selvforsynt til Nordpolen i 1990.

Membran

Membranplagg er kunstfiber som både er vindtett og vanntett. I tillegg er plaggene relativt lette. Selv om membranen er pustende, kan det ikke sammenlignes med bomull. De fleste membranplaggene har imidlertid luftemuligheter for å bøte på fuktproblematikken. Kunstfiber trekker til seg mindre fuktighet og fukt kan børstes av når den fryser til is.

Ulempen til membranplagg er slitestyrke. Over tid vil tapede sømmer og utsatte områder kunne begynne å lekke. Bålgnist og rifter må repareres for å opprettholde vanntettheten. Svette og skit vil også kunne begrense pusteevnen. Plaggene må vaskes og reimpregneres for å opprettholde pusteevne og vanntetthet. Over tid presterer jakken sjeldent som når den var ny. Membranplagg er generelt mindre bærekraftige på grunn av produksjonsmetode og kortere holdbarhet. De har også en tendens til å være dyrere enn plagg i bomull.

Børge Ousland sverger nå til membranplag når han krysser polhavet. Ising på innsiden av plagget hender langt sjeldnere enn hva folk skal ha det til.

Ha drikkeflaske på kropp

Dette er det viktigste tiltaket fordi du har behov for regelmessig drikke når du er på tur. Ha drikkeflasken i en lomme på brystet eller i en stropp rundt nakken slik at du kan ha den under jakken. En flat flaske vil her være mye mer praktisk enn en rund.

Mer vann i termos

Når du har drukket opp vannet i flasken på brystet, kan du fylle på med vannet fra termosen. Alternativt kan du ha enda en vannflaske i sekken eller pulken. Hvis vannet i denne har fryst litt, så bruker du vannet i termosen for å tine denne. En flaske nær ryggen i en sekk vil holde seg ganske lenge før den fryser. Spesielt hvis vannet er litt lunkent når du heller det oppi og flasken pakkes inn i noe isolerende som en ullsokk eller dunjakke.

Grav etter overvann

Snøen isolerer utrolig godt. På mange vann vil du kunne finne overvann ved å grave ned 1/2 til 1 meter. Dette kan du gjøre under marsj eller i camp. Da har du din egen brønn med vann.

Hugg hull i isen

Ta med en øks i stedet for mer fuel. Da kan du hugge deg ned til drikkevann i stedet for å smelte snø. I inn- og utos (der det renner inn og ut av vannet) er det oftest tynnest is. Av og til er det til og med åpen is og rennende vann.

Grav ned vannet

Når du er i camp, graver du ned vannet du har. Snøen isolerer veldig bra, så du trenger ikke å grave et veldig dypt hull. En perfekt plassering for "varmeskapet" er i innerteltet.

Dra med sele

De fleste pulkleverandørene leverer pulk med sele og drag. Selen er spesialtilpasset draget, men den fungerer også med taudrag. Selen gjør at du får belastning på skuldre og hofte. En av fordelene med selen er at ryggen er bar. Dette gjøre at du svetter mindre på ryggen. Når du stopper opp og tar pause vil du heller ikke kjenne vekten fra pulken på skuldrene. En pulksele veier også ganske lite.

Dra med sekk

Et mindre brukt alternativ er å dra pulken med sekk. Flere sekker kommer med påsydde ringer slik at du kan klipse inn draget. Det er også mulig å lage feste med karabinkroker. En av fordelene med sekk er at bæresystemet ofte er bedre enn det som er til pulkselene. Når man først har et bæresystem på ryggen, kan det være lurt å benytte det til oppbevaring også. En sekk gir mer varme hvis det skulle være veldig kaldt på turen. Du får også litt mer vekt over skiene, noe som gir bedre feste. Hvis du har en god sekk, så slipper du også å kjøpe egen pulksele. Bærer du noe i sekk, slipper du også unna med en mindre pulk.

Det er viktig at sekken ikke pakkes for tung. Det kan gjøre deg ustødig. I sekken bør du ha lette ting som sovepose og andre ting du ønsker å ha lett tilgjengelig.

Det er i stor grad terrenget på turen som avgjør hvilken pulktype som er best egnet.

Pariserpulk (transportbrett)

Pariserpulk passer ikke like bra under alle forhold, så du må vite hva du gjør hvis du velger denne løsningen. Dette gjelder spesielt hvis du skal på tur i ulendt terreng eller der det er mye løssnø.

Fordelen med pariserpulken er at den er billig, lett og ganske solid konstruert. Den rektangulære formen gir mulighet for et godt pakkvolum. Flere som bruker artic beddig og teltpose benytter derfor denne type pulk. Må du trekke to pulker grunnet mye utstyr, er pariserpulken et godt og stabilt alternativ. For eksempel når det brukes skiseil på flatt terreng.

Pariserpulken kommer kun i en fast lengde, noe som gjør den litt stor og uhåndterbar under transport på buss og tog. Det finnes kopier av originalen i andre størrelser.

Det enkle designet gir også en del ulemper. Pariserpulken er mindre egnet for stivt drag på grunn av innfestingsmetoden på «toppen» fremme. Det gjør at draget lettere knekker hvis du skulle være uheldig å kjøre utfor en snøskavl i dårlig sikt. Bredden på pulken gjør at den vil legge seg på skrå i skispor, spesielt hvis du har tråkket ditt eget spor i mye løssnø. Den kommer normalt heller ikke med noe trekk, så snø vil kunne grave seg inn på sidene og legge seg under/rundt lasten.

I skrått terreng og på skare vil den kunne skli da den ikke har meier under som kan "bite seg fast" i snøen eller sporet ditt. Den kan også få litt større vindfang og høyere lastepunkt. Dette kan gjøre den noe mer ustabil i terreng som ikke er helt flatt.

Tradisjonell pulk

Tradisjonell pulk passer til alle forhold og er derfor et sikkert valg. Det er mange ulike produsenter, noe som gir stor variasjon i størrelse, materialvalg og prisklasse. Dette kan også være litt forvirrende.

Fordelen med en tradisjonell pulk er at den er et helhetlig system konstruert med trekk, drag og sele. De fleste pulkene er konstruert litt som en båt, så de flyter bedre i snøen. Meier sørger for at pulken holder seg bedre bak deg, også når du trekker den i taudrag. Trekk og stroppesystem er normalt integrert, noe som gjør det lettere å pakke kompakt og holde vekten på plass der den skal være. Trekket gjør også at lasten i mindre grad blir utsatt for snø og nedbør.

Den største ulempen med pulk kontra transportbrett er prisen. Her er det mulig å gjøre ting for å redusere kostnaden, blant annet trekke den med en sekk du allerede har og lage ditt eget drag. Når det er sagt, så er løsningen fra fabrikken ganske gode i utgangspunktet.

Pulker er også noe smalere en transportbrett, noe som gjør at du må ha en lenger pulk for å få samme pakkvolum. Noen pulktrekk har glidelås på ulike steder for å gjøre det lettere å få tak i ting, med disse kan også være et svakt punkt hvis de skulle gå i stykker på turen.

Det har blitt stadig mer populært å pakke slik at campen er "nesten" klar for oppsett.

Teltpose og bedding

Teltpose brukes når man ikke ønsker å pakke teltet helt ned og heller ha det delvis nedpakket i en pose oppå pulken. Når man tar ned teltet tar man ikke ut stengene helt, men knekker dem på midten eller 1/3. De andre leddene kan tapes. Så ruller man sammen teltet og putter det i posen. Man sparer litt tid på oppsett på denne måten.

Ulempen med denne løsningen er at du må kjøpe enda en «friluftsting». Og denne får du kun brukt på vinteren. Teltposen blir også litt lang, så den passer ikke på korte pulker. Det er viktig at teltet ikke stikker ut over sidene. Husk også at teltet er noe av det viktigste du har med deg, så det må ikke pakkes på en måte som gjør det utsatt ved pulkvelt.

Bedding er betegnelsen på et trekk der du kan ha soveposen og liggeunderlagene ferdig utrullet i en stor pose på toppen av pulken. Fordelen med denne løsningen er at du kan flytte hele sengen din rett inn i teltet når du kommer til camp. Du kan også ha andre ting som skift og utstyr som skal inn i teltet oppi posen. En annen fordel er at det er lettere å tørke soveposen i finværet. Da kan du bare åpne opp beddingen.

Ulempen med bedding er at du også her må kjøpe deg enda en "friluftsting" som bare funker på vinterstid. Beddingen må også være vanntett, noe som gjør den litt dyr. Bedding gjør at du må ha en lengre og bredere pulk. Dette gir mer vindfang og ofte et høyere tyngdepunkt, noe som gjør at pulken velter lettere i ulendt terreng.

Pakke ned som vanlig

Denne måten innebærer at man pakker ned utstyret slik som man gjør på en barmarkstur. Altså teltet i originalposen og soveposen i soveposetrekket. Dette er den beste måten å transportere utstyret ditt på, da det er kompakt og godt beskyttet. Det gjør det også lettere å få et lavt tyngdepunkt i pulken. Du trenger heller ikke å kjøpe noen ny ting for å dra på vintertur, utenom pulk da selvfølgelig.

Ulempen er at det tar litt mer tid å pakke opp og pakke ned. Det blir noen minutter ekstra hver dag hvis du skal blåse opp liggeunderlaget hver kveld. Men husk at de mange timene med pulken på slep blir mye bedre med kompakt pakket pulk.

Dunsovepose:

Dunsoveposer har et naturlig organisk fyll bestående av dun og fjær. Dette gir bedre varme pr. gram isolasjon enn en pose med syntetisk fyll. De veier også mindre og er lettere å komprimere. Høyere fillpower og fyllvekt gir bedre isolasjonsevne.

Ulempen med dunposer er at de ofte er dyrere enn poser med syntetisk fyll. Det er behov for et godt liggeunderlag fordi at dunet du ligger på blir svært komprimert. De kan være litt vanskelig å vaske og de tar litt mer plass under oppbevaring. Fuktighet vil også gjøre at dunet kan kollapse og mister varmeevne. Impregnert dun og vannresistent yttermateriale kan redusere fuktens negative påvirkning på isolasjonen. Du må generelt ta bedre vare på en dunpose og ofte tørke den hvis du er på langtur.

Syntetisk sovepose:

Syntetiske soveposer har fyll bestående av kunstig materiale. Fordelen med de syntetiske soveposene er at de ofte er mye billigere enn dunposene. Det syntetiske fyllet holder også bedre på isolasjonsevnen når posen er fuktig. De er generelt mer robuste, er lettere å vaske og kan oppbevares i komprimert tilstand uten at fyllet tar skade.

Ulempen med de syntetiske posene er at de veier mer og er vanskeligere å komprimere enn dunposer. Du må ofte ha en mye større pose for å få samme isoleringsevne som en dunpose.

Hybridsovepose:

En hybridsovepose har både syntetisk- og dunfyll. Ofte vil det syntetiske fyllet være i hele posens yttermaterialet for å beskytte mot fukt utenifra. Dunet vil ofte være konsentrert rundt føttene og på oversiden av kroppen.

Den største fordelen med hybridsoveposer er at dunet ofte er plassert der det ikke blir komprimert av egen kroppsvekt. Den vil også tåle fukt bedre enn dunposene.

Ulempen er at de er tyngre enn dunposer, men de er samtidig lettere enn en syntetisk med tilsvarende varmeevne. De har også litt høyere vekt og er større i komprimert tilstand, enn dunposer. Prismessig ligger de ofte på samme nivå med dunposene.

Hybridposen er derfor ofte et godt alternativ på turer der fukt kan være en utfordring.